The Theory of Model Power and of Model Monopoly by Stein Braten
{whole original article, verbatim photocopy}


Stein Bråten's (1973) article "Model Monopoly and Communication:
Systems Theoretical Notes on Democratization"
has been recognized as one of 25 Canons, presented in Sosiologinytt,
vol. 36 no.1-2011 (issued by the Norwegian Sociological Organization)


Link to next photocopy of an original article: the 1968 IFIP article on computer modelling




[The abstract of the original 1973 article and a translation of a commentary from 2011 is here first given as text; then follows large photo-scans, suitable for print-out, of the whole article and a resume in Russian published in same magazine, as well as the 2011 commentary article. The journal pages have copyright information as here reproduced as part of the photo-scans, please confer them as regards any further distribution of this material.]


Stein Bråten's (1973) article "Model Monopoly and Communication: Systems Theoretical Notes on Democratization" has been recognized as one of 25 Canons, presented in Sosiologinytt, vol. 36 no.1-2011 (issued by the Norwegian Sociological Organization) in which Willy Pedersen (pp. 24-25) inter alia affords the following presentation (transl. here by S.B.):

"Say the word "model power" and most of us will associate with the sociologist Stein Bråten. He introduced the concept in the article Model Monopoly and Communication: Systems Theoretical Notes on Democratization in 1973. Some years later he illustrated by referring to something else happening the same year [...] in Norway. Employees were allowed to be represented in the ruling boards of the firms. The reform was regarded as a great step forward in democratization. But was it obvious that the employees' influence would increase, Bråten asks.

Many on the part of the employers regarded what had happened with approval. One acquired better knowledge of the attitudes amongst the workers. The employees did not affect the decisions that much, but through their board representatives the management could often mobilize support and prevent criticism. It became easier to implement unpopular measures such as imposed leaves of absence. [...]

The example illustrates the theory of model power: Participation need not be contrary to sub ordinance and obedience. The economist close to the management is likely to have more model power than the cloakroom guard representing the employees. Were it, however, the firm's cloakroom conditions to be debated, the conditions would have differed. Pertaining to most of the cases processed at the firm's board meetings, the management emerges as the model-strong partner. Thus, this will increase rather than decrease the management control.

Models are according to Bråten mediators between theory and experience. Experience constitutes the basis for theories which in turn confront and highlight experience. [...] An intermediate level is required -- something that mediates. Theories need concreteness. Empirical data need to be translated to acquire meaning. Models contribute. They can be mental or physical, verbal or visual. In all social interaction we use models. But power is unequally distributed and some of the actors' models have more impact than others.

Thus, in the article Model monopoly and communication Bråten develops the theory. [...] He uses a formalized language, reflecting knowledge of and interest for computer simulation. The tone is set already in the opening: "Let A and B denote two sets of actors participating in a common system, and influenced by events E." With this point of departure a reasoning is developed which is not hard to grasp: The actor A is more model-strong than B if [...] there are events in R which A's models permit representations of, but which B's models do not. Without access to other and independent sources the interaction between A and B will entail that B seeks to acquire A's models. On a more general level the theory indicates how an apparent dialogue may be a pseudo-dialogue. One of the partners' knowledge and questions are excluded as irrelevant.

In the article Bråten links his reasoning to the development of new forms of collaboration in the industry. It should not be taken for granted that this will lead to more democracy even if the employees participate in new arenas. But the theory has later been used by Bråten himself -- and others -- to throw light upon interaction in family and school, in science and foreign policy, and in networks in trade and industry. The pattern revealed is that certain experiences are excluded from the domain and how certain actors submit to the experience, mode of thinking and professional knowledge of other actors. In this way they may define own experiences as irrelevant and in the worst cases negate common sense and sound reasoning.

"Model power" has become an important tool in the sociological tool box. [...]." (Willy Pedersen, Sosiolognytt 1/11, pp. 24-25, abridged and translated by S.B.)



Above original article from 1973.
The following is a Norwegian commentary from 2011
(translated in text on top of this page):




Norwegian translation of abstract,
supplemented by the above Norwegian abridged commentary:

Oversettelse av resume av Stein Bråtens artikkel i Acta Sociologica vol.16 -- No.2: 98-107, 1973 Modellmonopol og kommunikasjon: Systemteoretiske notater om demokratisering

Her kritiseres demokratiseringsstrategier i samfunns- og organsasjonssammenhenger som har som mål å redusere innflytelsesgapet gjennom økte muligheter for kommunikasjon. Som et alternativ til paradigmet med makt-gjennom-kommunikasjon som slike strategier synes å være basert på, blir trukket opp et paradigme med makt-gjennom-modell. Modeller behøves for å utnytte informasjonstilbud og for å utøve og motstå påvirkning. Dette blir illustrert gjennom å holde opp mot hverandre to systemer. Det ene er uten modellressurser og således fullstendig avhengig av eksterne tilbakemeldinger. Det andre systemet kan foreta indre forsøk gjennom simulering og styrke sin modellmakt gjennom å sammenligne virkelige og simulerte utfall. Hvis en modellsterk aktør og en modellsvak aktør er koblet sammen i et åpent system for informasjonsutvekslings, så forventes den første å gradvis øke sin kontroll over den andre aktøren. Informasjonstilbud er bare nyttige i den grad det foreligger modellkapasitet til å behandle den informasjon som tilbys. Således kan en vellykket overgang til en mer åpen kommunikasjonsstruktur i demokratiseringens navn fryse -- og til og med øke -- innflytelsesgapet. Dette kan forhindres gjennom uavhengig utvikling av systemmodell-ressurser hos de mindre innflytelsesrike.

****** Denne artikkelen fra 1973 er blitt utvalgt som en av 25 kanontekster, omtalt i Sosiolognytt, 36.årg. 1-2011 (utgitt av Norsk Sosiologforening). Her skriver Willy Pedersen (ss.24-25) bl.a.: "Si ordet "modellmakt" og de fleste vil assosiere til sosiologen Stein Bråten. Han lanserte begrepet i artikkelen [...] i 1973. Noen år senere illustrerte han ved å vise til noe annet som skjedde samme år: Aksjeloven i Norge ble endret. De ansatte fikk representasjon i bedriftenes styrende organer. Reformen ble regnet som et stort fremskritt i demokratiserende retning. Men var det nå så opplagt at de ansattes innflytelse ville øke? spør Bråten. Mange fra arbeidsgiversiden så med velvilje på det som hadde skjedd. En fikk bedre kjennskap til stemningen blant arbeiderne. De ansatte påvirket ikke beslutningene så mye, men gjennom deres styrerepresentanter klarte ledelsen ofte å mobilisere støtte og forhindre kritikk. Det ble lettere å få gjennomslag for upopulære tiltak som permitteringer. På tross av økt samhandling, var det altså ikke så opplagt at de ansatte hadde fått økt innflytelse. Eksemplet illustrerer teorien om modellmakt: Deltakelse står ikke nødvendigvis i motsetning til underdanighet og lydighet. økonomen tett på ledelsen vil gjerne ha mer modellstyrke enn garderobevakten som er valgt inn i styret som representant for de ansatte. Var det derimot bedriftens garderobeforhold som sto til debatt, ville nok forholdet vært motsatt. For de fleste saker som kommer opp på bedriftens styremøter er bedriftens ledelse den modellsterke part. Slik vil dette øke, ikke redusere, bedriftsledelsens kontroll. Modeller er, slik Bråten forstår det, formidlere mellom teori og erfaring [...] I all samhandling bruker vi modeller. Men makten er ulikt fordelt og noen av aktørenes modeller får sterkere gjennomslagskraft enn andres [...] Aktøren A er mer modellsterk enn B, med henblikk på referanseområdet R, dersom [...] det finnes hendelser i R som A's modeller tillater representasjon av, men som ikke B's modeller tillater. Uten tilgang til andre og uavhengige kilder, vil samhandling mellom A og B innebære at B søker å tilegne seg A's modeller. På et mer allment plan viser teorien hvordan tilsynelatende dialog i realiteten kan være skinndialog. Den ene partens kunnskaper og spørsmål utdefineres som irrelevante. [...] teorien har seinere blitt brukt av Bråten -- og andre -- for å belyse samhandling i familie og skole, i vitenskaps og utenrikspolitikk og i nettverk i næringslivet. Mønsteret som avdekkes er at bestemte erfaringer blir utdefinert og hvordan noen aktører underkaster seg andre aktørers erfaringer, tenkesett og fagkunnskap. Slik kan de definere egne erfaringer som irrelevant og i verste fall også gi avkall på både sunn fornuft og godt skjønn. "Modellmakt" er blitt et viktig begrep i vår sosiologiske verktøykasse.[...]"