Del III
AUTOPOIESIS, MODELLMONOPOL OG DIALOGISK OPPHEVELSE
Denne deler forfølger læren om modellmakt som motstykke til dialog. Modellmakt er den spesielle form for avmakt som oppstår når en modell (kartet) blir forvekslet med saksområdet (terrenget) og når opphavspersonen for modellen tilskrives å ha monopol på endegyldige virkelighetsdefinisjoner om saksområdet. Når spørsmålshorisonten slik avstenges for spørsmål ut fra alternative modeller, blir enhver tilsynelatende dialog til en skinndialog på de modellmektiges premisser. Dette har enkelte dialog-orienterte familieterapeuter i Norden og USA tatt inn over seg i sin praksis, og bl.a. i essay nr. 8 vises spesielt til Anderson og Goolishian. Det var som kritikk av arbeidsforskning tidlig på 70-tallet -- og av marxologiske tilnærminger som ensidig la vekt på materielt og strukturelt grunnlag for makt -- at jeg i sin tid begrepsfestet modellmakt og forutsa at økt styrerepresentasjon ville kune øke innflytelsegapet gjennom at modellmektige aktører derved ville få økt gjennomslagskraft overfor de ansatte. Som vist til i essay nr. 9, syntes dette å bli bekreftet -- i hvert fall for sammenhenger der deltagerne ikke var seg bevisste modellmakt-mekanismene. Teorien innbyr nemlig til sin egen opphevelse i situasjoner der det er bevissthet om vilkår for og opphevelse av et modellmonopol. Derfor gjentar jeg til det kjedsommelige opphevingsmåtene som (gjen)åpner for dialog mellom kryssende perspektiver -- i det håp at det kan bli stadig færre aktuelle sammenhenger som teorien gjelder for.
Dette er relevant for essay nr.11 om tilintetgjørelsens tjenere der jeg tar opp Holocaust. I tillegg til andre forhold som forskere og historikere har tatt opp, ser det nemlig ut som at også modellmakt-mekanismer kan ha vært virksomme, og da i samvirke med en kommunikativt lukket form for systemlogikk i tråd med Luhmanns teori om autopoiesis (omtalt i essay nr. 10). I essay nr. 12 kommer jeg inn på at mens vi deler fremmedfrykt med våre nærmeste artsfrender, menneskeapene, er evnen til organisert utryddelse av egne og andre noe enestående ved mennesket som kulturvesen -- der vi bøyer oss for modellmektige virkelighetsdefinisjoner og følger kollektive kall om at "hensikten helliger midlet".
TO SEE THE INDEX OF TEXTS IN THIS SITE, CLICK HERE